10% rente er ingen risikofri rente

Det nye sparealternativet

Flere og flere får øynene opp for sparealternativet crowdlending, som innebærer å låne ut direkte til andre privatpersoner eller småbedrifter. I Skandinavia ble over én milliard kroner investert via slike plattformer i 2018. Tidligere har vi kunnet lese at flere lån har påført småsparerne tap – det er nemlig de som må bære tapet selv ved mislighold. Betyr det at crowdlending egentlig er for risikabelt?  

Besøker du hjemmesidene til de etter hvert mange crowdlending-plattformene vil du se at lånene som tilbys ofte har en rente på ca. 10 % eller mer, som er den årlige avkastningen. En meget attraktiv avkastning, spesielt tatt i betraktning at sannsynligheten for at du får en rente i banken på noe særlig over 1 % nå, er like sannsynlig som at Norge kvalifiserer seg for et mesterskap i fotball. Det er da viktig å huske at 10 % ikke er en risikofri rente, for det innebærer en risiko som påvirker avkastningen.

Tre ting du bør tenke på for å redusere tap

1. Kvaliteten på prosjektene

En bør forstå kvalitetssikringen av lånene, da det er mange som aldri burde få lån. Vi gjør det vi kan for å kvalitetssikre både selskapene og prosjektene, men det vil alltid være en risiko for økonomisk tap og du bør derfor sette deg godt inn i prosjektbeskrivelsen. Både selskapsspesifikke hendelser eller generelle markedstrender kan bidra til å påvirke selskapene på en negativ måte. Dette gjelder alle typer investering, og lånebasert crowdfunding er ingen unntak.

2. Prosjektenes sikkerhet

Ved en eventuell konkurs gjelder det å være klar over hvilke typer sikkerhet investorene har. Om selskapet bak et prosjekt går konkurs kan investorene for eksempel ha rett på salgsinntektene fra salget av den pantsatte eiendommen. (Dersom et lån misligholdes har crowden rett til salgsprovenyet av for eksempel pantsatt eiendom.) I denne sammenhengen er det også viktig å vurdere hvorvidt plattformene tar ansvar selv i en misligholdssituasjon, eller om de outsourcer det til en tredjepart mot en avgift som må dekkes av investorene. 

3. Diversifisert portefølje

For det tredje er det mulighetene for å kunne skape diversifiserte porteføljer. En smal portefølje øker ikke bare risikoen for tap, konsekvensen av tap blir mye verre. Det kan ta tid å investere i mange lån, men en av de store fordelene ved crowdlending er nettopp at det er enkelt å skape en bred portefølje. Det er for eksempel lave minimumsbeløp, mange lån og lett tilgjengelig informasjon online. Har du først besluttet å investere i crowdlending, burde du ikke kun investere via én plattform, men flere eller aller helst alle plattformene i Skandinavia. Effekten av misligholdte lån blir da mye, mye mindre.

Figuren viser et eksempel på fire forskjellige porteføljer, når man investerer 100.000 kr: 

Gjennomsnittlig avkastning på 9,6%

Vi analyserer hvert selskap nøye, og det ligger et grundig arbeid bak alle prosjektene som publiseres. Kun en liten andel av de bedriftene som søker finansiering, ender opp på plattformen, da de blir vurderet på en rekke parametere. Av de ca 210 prosjektene formidlet på plattformen har vi hatt situasjoner der låntakerne har vært forsinket med tilbakebetaling, alle er nå utbetalt til investorene utenom ett prosjekt. Vi erfarerer hittil at det finnes verdier i sikkerhetene som vi har tatt på vegne av crowden, selv om det tar tid å realisere disse.

Om en hadde investert i alle de gjennomførte lånene på Kameos crowdfunding-plattform hittil, ville årlig avkastning vært 9,6 %. Det er et meget bra tilskudd i en veldiversifisert spareportefølje bestående av bankinnskudd, aksjer, fond og crowlending.

Crowdlending burde ikke være for risikabelt. Nøkkelen er å investere i flere ulike lån med sikkerhet.