Gjesteinnlegg: Sparekontoen har tilnærmet 0% rente, hvordan få renter på sparepengene?

Peter Johansen fra Aksjebloggen deler sin tips til hvordan man kan få renter på sparepengene, og hva man kan gjøre for å få en høyere avkastning, når rentene på en vanlig sparekonto er tilnærmet null.

_{Av Peter Johansen | Publisert 07. oktober 2020}

Peter Johansen jobber som aksje analyst hos Aksjebloggen.com og har en stor interesse innenfor investering.

2020 har vært et unormalt år for mange. Dette året har fått vist fram mange av sine sider, noe som har endret hverdagen for en stor andel av oss. Noen jobber hjemmefra og andre må være hjemme, enten på grunn av sykdom eller fordi man er permittert.

De fleste av oss har en god andel av sparepenger på sparekontoen. Men det vi har lagt merke til, er at rentene på denne kontoen er utrolig lave, gjerne langt under 1,00 %. Så hva kan man gjøre for å få en høyere rente? Jeg skal se nærmere på hvilke muligheter en forbruker har, for å oppnå en høyere rente på disse pengene.

Risiko og tid

Når man skal spare eller investere penger, er det viktig å se på risiko og tid. Dette innebærer hvor mye man vil tjene eller tape, i løpet av en periode. Det er derfor viktig å sette et mål for sparingen. Er målet ditt “å bli rik”, vil ikke dette være godt nok. Et greit mål kan for eksempel være å ha 1 million kroner. Man må da tenke over hvor lang tid man skal bruke på å nå dette målet (dette vil innebære en risiko, der lavere tid er høyere risiko), og hvor mye penger man starter med.

For å gi et perspektiv på dette, kan dette gjøres praktisk. Gå på Google, og søk etter sparekalkulator. I dette eksempelet brukes kalkulatoren fra DNB, men hvilken som helst kalkulator kan benyttes. Hva som er risiko i forhold til avkastning, varierer fra hvem du snakker med. Men dette er en grei oversikt over risiko:

Ingen risiko: 0,00 - 1,49 %
Lav risiko: 1,50 % - 2,99 %
Middels risiko: 3,00 % - 6,99 %
Høy risiko: 7,00 % og opp

Vi går nå tilbake til kalkulatoren til DNB, og sier at vi har 500 000 kroner som vi ønsker avkastning på. Sett det månedlige beløpet til 0 kroner, og startbeløpet til 500 000 kroner. Ønsker man ingen risiko på disse pengene, kan man forvente rundt 1,00 % årlig avkastning. Sett derfor renten i kalkulatoren til 1,00 %. Vi kan nå endre spareperioden til vi når vårt mål, som er 1 million kroner. Og vi ser, det vil ta 70 år før vi når vårt mål med ingen risiko. Går vi derimot til lav risiko, kan vi se at det tar 36 år for å oppnå samme mål. En oversikt over hvor lang tid man kan nå målet på 1 million kroner, i forhold til risiko, med et startbeløp på 500 000, vil derfor se ut som noe slikt:

Ingen risiko: 1 million kroner etter 70 år (årlig avkastning på 1,00 %).
Lav risiko: 1 million kroner etter 36 år (årlig avkastning på 2,00 %).
Middels risiko: 1 million kroner etter 15 år (årlig avkastning på 5,00 %).
Høy risiko: 1 million kroner etter 10 år (årlig avkastning på 7,50 %).

Det er viktig å merke seg at dette er kun eksempler, og enkelte sparemuligheter gir høyere avkastning med lavere risiko. For eksempel BSU, med ingen risiko, vil gi en avkastning på 3,15 % årlig per dagens dato (28.09.2020) hos finansportalen.no/bank/bsu.

BSU - Ingen risiko - 33 år eller yngre

Er du 33 år eller yngre, og tenker å kjøpe bolig i fremtiden. Kan BSU være den beste måten å spare på. BSU har ingen risiko, og gir markedets beste rente på sparekontoer. Hvis du har en skattlagt inntekt i tillegg, og sparer 25 000 kroner i BSU kontoen. Vil du kunne trekke 5000 kroner av det du har betalt i skatt.

Gå til finansportalen.no/bank/bsu for å finne banken med høyest BSU rente. Har du allerede en BSU konto med lavere rente i en annen bank, vil du ha mulighet til å flytte alle pengene (inkludert renter som er oppsamlet i år), til den banken med høyest BSU rente.

Fond - Lav til middels risiko

Når du skal velge fond, har du ulike fond å velge mellom. Og her må du også tenke på risiko.

Rentefond - lav risiko. Gir avkastning av rentepapirer (for eksempel obligasjoner).
Kombinasjonsfond - lav til middels risiko. Kombinasjon av aksjer og renter. Jo høyere aksjeandelen er, jo høyere risiko.
Aksjefond - Middels risiko. Fond med aksjer, der du kan velge hvilken kategori du ønsker å investere i. Dette kan for eksempel være teknologi eller helse.

Jeg vil derfor anbefale deg å lese mer om de ulike fondene, og ta valg etter dette. Å lese Aksjebloggen sitt innlegg om aksjefond, kan være en god start.

Crowdfunding - Lav til høy risiko

Crowdfunding gir private investorer og bedrifter muligheten til å låne ut penger til et selskap som trenger kapital for å utvide. Avkastningen du får, vil variere på hvilken risiko du tar, og hvor mye selskapet betaler i renter på lånet gjennom crowdfundingen. For eksempel har Kameo en egen risikoklasse du kan følge, og du får rente ut i fra hvilken klasse du velger.

Historisk data viser at Kameo har en historisk avkastning på 9,6%. Kameos prosjekter gjennomgår en nøye kredittsjekk, som har til nå gitt investorer et kredittap på under 0,5 prosent. Dette vil si at nesten ingen av investorene har tapt penger på sine investeringer. Kameo kan derfor være den investeringen som kan gi deg den høyeste avkastningen, i forhold til risiko.

Aksjer - Middels til høy risiko

Investering i aksjer kan gi deg den høyeste avkastningen så langt. Men kommer selvsagt med risiko i forhold til hva du velger. Aksjer inkluderer også mye tall og verdier som må analyseres, før man vet om dette blir en god investering. Er du interessert i investering og ønsker å følge med på aksjer, vil jeg anbefale dette. Man trenger ikke å holde seg oppdatert hver eneste dag, men et par ganger i måneden er greit.

Hva er best for deg? - Oppsett av portefølje

Vi har nå sett på ulike måter på hvordan sparepengene kan investeres. Og vi ser at vi kan dele de opp i tre kategorier for å finne den beste. De tre kategoriene er; alder, risiko og interesse (og bør følges i denne rekkefølgen). Er man 33 år eller yngre, vil BSU være den beste for deg. Og man kan begynne å se på andre sparemetoder etter at BSU kontoen er fylt for i år. Neste man ser på er risiko, trenger man pengene om 1 år, eller kan man klare seg uten disse pengene de neste 10 årene. Om du vil spare de neste 10 årene med en grei avkastning, vil fond være en muligens bekymringsfri investering. Fond trenger ikke like mye oppfølging som for eksempel aksjer. Og til slutt, interesse. Er du på utkikk etter lønnsomme bedrifter og eiendomsprosjekter, vil crowdfunding være noe for deg. Kameo tilbyr dette, og du kan investere allerede fra 500 kr. Søker ikke bedriften du ønsker å investere i, crowdfunding akkurat nå. Eller du er mer interessert i analysedelen når du skal investere. Da vil aksjer være den naturlige investeringsmetoden.

Jeg vil anbefale videre lesing av boken “Stock Market Investing for Beginners: Essentials to Start Investing Successfully” av Tycho Press for de som ønsker å investere i aksjer. Boken gir et godt grunnlag for hvordan du finner ut av hvilke aksjer du kan investere i, og hvordan du analyserer disse.

Lykke til med investeringene!

Merk: Dette er et gjesteinnlegg, og dermed et uttrykk for skribentens personlige holdninger og anbefalinger