3 spørsmål som avgjør hvordan du bør investere

Hvilke investeringer som passer din situasjon, avhenger av – nettopp – deg. Svar på disse spørsmålene og få en oversikt over hvilke investeringer som er best for din økonomi!

Har du en buffer på plass?

Før du i det hele tatt begynner å tenke på fond, aksjer eller crowdlending, er det viktig å ha en buffer på plass i tilfelle noe uventet skulle skje. Det handler altså om å ha penger tilgjengelig, slik at du klarer deg i perioder med eventuell arbeidsløshet, sykdom eller andre forhold som påvirker inntekten din. Denne bufferen bør plasseres på en sparekonto med innskuddsgaranti, slik at du har enkel tilgang til den og ikke risikerer å tape pengene.

Hvor stor bufferen bør være, avhenger helt av livssituasjonen din og av hvilke utgifter du har. En tommelfingerregel kan likevel være to–tre månedslønner etter skatt.

Hva er målet med pengene, og når trenger du dem?

Når du har en buffer på plass, kan du begynne å tenke på hva du skal gjøre med de andre pengene dine. Skal du spare til en feriereise eller til pensjon om 30 år? Hvor pengene bør investeres, avhenger nemlig av hvilke mål og hvilket tidsperspektiv du har.

Grovt inndelt kan vi snakke om to typer sparing ut over buffersparingen: målbasert sparing og langsiktig sparing. Målbasert sparing betyr at du sparer til et spesielt formål, for eksempel til en reise eller en ny bil, og at sparingen trolig er relativt kortsiktig (1–5 år). I slike tilfeller er det best å gjøre investeringer med lav- eller middels risiko, for eksempel via rentefond eller crowdlending. Hvis du derimot går for langsiktig sparing, kan du ta høyere risiko og investere i fond, aksjer og crowdfunding osv.

En generell regel er altså at jo mer kortsiktig mål og raskere bruk for pengene, desto sikrere investering bør man velge. Valget mellom å investere i for eksempel crowdlending eller crowdfunding avhenger derfor av hva du skal bruke de investerte pengene til, og når.

Hvor høy risiko er du villig til å ta?

Selv om det stort sett er målene og tidshorisonten din som styrer valg av investeringer, bør du også vurdere hvilken risiko du er villig til å ta i hver enkelt situasjon. La oss for eksempel si at du låner penger av et familiemedlem og skal betale tilbake disse om seks år. I en slik situasjon er det antakeligvis bedre å ta lavere risiko, sammenlignet med sparing til ny bil i samme tidsperiode. Årsaken er at du kan vente med å kjøpe bilen, men ikke med å betale tilbake gjelden dersom den økonomiske situasjonen skulle være dårligere om nettopp seks år.

Når du sitter på svarene på disse spørsmålene, er det på tide å ta neste steg, som er å gjennomføre investeringene.